tirsdag 5. februar 2013

Fifty shades of hekta

Jeg befinner meg på et noe shabby hotellrom på Lillehammer. Det er mørkt ute, men lyst under nattbordslampa fra 90-tallet. Jeg bor på enkeltrom, men er ikke helt alene. Med meg har jeg Anastasia Steele og Christian Grey. Jeg er dypt konsentrert. Jeg leser Fifty shades...

Noen timer tidligere, på Gardermoen, har nysgjerrigheten tatt overhånd. Denne boka, eller bøkene - det er jo en triologi! - ligger foran meg i bokhandelen og roper "Kjøp meg!" I bakhodet surrer stemmene til mine venninner som har lest om "Smertens røde rom" og alt det andre i bøkene. "Den er så bra, du bare må lese den!" Jeg har så høye forventninger at jeg tipper jeg vil bli skuffa. Jeg går videre, men kommer tilbake igjen etter en espresso på Starbucks.

Nå kjøper jeg første bind: Fifty shades - fanget, vel vitende om at jeg jobber på et litterært museum og heller burde lest Hamsuns Victoria en gang til før filmpremieren 1.mars.

Togturen til Lillehammer har aldri gått så hurtig unna. Etter side 20 er jeg hekta, men jeg innrømmer at jeg har tatt av omslagsarket - jeg vil nødig bli tatt på fersken med "husmorporno" av dette kaliberet.

Og nå befinner jeg meg altså på Lillehammer. Med byens deilige gater, snø og atmosfære utenfor ruta, og meg med boka innenfor. Jeg er snart ferdig med første bind nå. Shit! (som Anastasia ville sagt...) Jeg er ikke skuffa. Venninnene hadde rett: boka er brennheit. Et stort litterært verk? Nei. Men det er noe med spenningen mellom disse to herlige og tragiske hovedpersonene som fascinerer meg voldsomt.

Tilbake på Gardermoen neste dag, kjøper jeg bind to i triologien - Bundet - og innser at jeg allerede har brukt 500 kroner på siste dags underholdning.

To dager senere, tilbake i Grimstad, begynner boka å nærme seg slutten. Jeg vet jeg kommer til å kjøpe den tredje, (herregud, 750 kroner!!!), og at den kommer til å være like lettlest. Jeg trekker et noe skyldbetynget, men lettet, sukk og finner trøst i at jeg i det minste rekker å lese meg opp på Hamsuns litterære univers før mars.

So long...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar