Therese gjør ting hun ikke kan

Sitter på rommet mitt på en kostskole ved Nykjøbing i Danmark, og tar en velfortjent pust i bakken etter noen hektiske dager. Det er et lite rom, med plass til ei seng, en skrivepult og et klesskap. Kikker jeg ut vinduet ser jeg en stor hage med trær og et tynt snødekke. Bortenfor der igjen: mange store, danske, gule bygninger og en skog.

Jeg er på kurs. Et 5-dagers kurs i 'Storytelling'. Sammen med 7 andre mennesker øver jeg på å fortelle gode historier. Vi får mat kl. 09, 13 og 18. Vi er på landsbygda. Stille og fredelig, med historier fulle av action.

På mange måter handler dette kurset for meg om å pushe meg selv utenfor komfortsonen. Prøv å stå foran mennesker fra hele verden som du aldri har sett før og fortell en historie du aldri har hørt før - på engelsk!

I Harald Rønneberg-ånd har jeg i grunnen gjort flere slike ting i løpet av den siste uka - ting jeg ikke kan. Det er i grunnen ganske skummelt, og ikke minst befriende. 

Her om dagen, for eksempel, hjemme i Grimstad, dro jeg meg opp kl. 06 om morgenen for å dra på yoga. (Ja, du leste riktig!)
De som kjenner meg vet at jeg ikke er av den mest grasiøse typen i verden. Men full av selvtillit og en indre overbevisning om at dette var noe behagelig, troppet jeg opp på Eddiken for en rolig morgenstund på matta. Jeg trekker alt som har med behagelig å gjøre tilbake. Fyttikatta så tungt det var! De neste dagene var jeg støl i muskler jeg ikke en gang visste at jeg hadde. Prøv å stå i posisjoner som "hund som ser ned" og andre jeg ikke lenger husker navnet på i en time, og du vil forstå hva jeg mener.
Mitt forsett for alle onsdager etter jeg kommer hjem fra det danske land, er å fortsette. Jeg kan det ikke enda, men tror jeg skal få dreisen på den hundeposisjonen etter hvert :)

Så fikk vi en telefon fra en kompis en fredags kveld. Om vi ville bli med å spille curling? Ja, gjett om vi ville! Og etter to timer på verdens glatteste bane, kan jeg bekrefte at denne aktiviteten føyer seg inn i rekken av ting jeg ikke kan, men som er sabla gøy!

For det er vel nettopp det som er cluet - når man først kaster seg ut i det, er det faktisk gøyere å gjøre ting man ikke kan. Jeg er av den overbevisning at alt kan læres. Og hvis en liker den søte mestringsfølelsen, er en på et eller annet tidsunkt nødt til å bryte ut av kretsløp en har løpt mange ganger før.

Nå skal jeg ikke være alt for tøff i trynet. Det er nemlig mye jeg ikke kan, som jeg aldri i verden hadde turt å prøve. For eksempel å hoppe i Holmenkollen, slik som Rønneberg'en gjorde.

Ha en fin og selvrealiserende kveld :)
Kan jeg, kan du!